Metode
Datadrevet direkte demokrati
Målet med å kombinere datadrevet demokrati med direkte demokrati er å få både mer fakta og flere folk inn i beslutningsprosessene. Den politiske prosessen blir mer informert og mer involverende når vi satser på kunnskap og ekte medbestemmelse samtidig. Mest mulig kunnskap og ekte medbestemmelse øker kvaliteten på beslutningene vi tar. Dessuten øker tilliten til systemet når prosessen er åpen og gjennomsiktig.
Data og AI kan brukes til å få omfattende og grundig kunnskap, og til å se etter sammenhenger som vi ellers ikke ville oppdaget. Når vi kombinerer dette med fagpersoner fra ulike områder, kan vi sette inn tiltak som er bedre tilpasset, som er mer effektive og som er mer fleksible, i forhold til i dag.
Vi kan bruke ressursene våre på en smartere måte og fremme teknologiske fremskritt, og hele tiden holde øye med om vi faktisk beveger oss mot de målene vi ønsker å oppnå - og gjør vi det ikke, har borgerne mulighet til å foreslå justeringer og endring.
Alt dette bidrar til å forme et mer inkluderende og tilpasningsdyktig politisk system - et system der vi får en positiv spiral av kunnskap, demokrati og tillit.
Datadrevet direkte demokrati - der din stemme og smarte data sammen skaper smartere politikk.
Hvordan?
-
Forslagsinnsamling: Medlemmer foreslår tiltak med målbare effekter for å nå overordnede ideelle mål.
-
Analyse og debatt: Tiltakene og deres effekter etterprøves med data, AI og ekspertise fra fagmiljøer. De diskuteres, oppdateres, og alternative forslag vurderes.
-
Avstemming: Berørte medlemmer stemmer over forslagene, og det forslaget med flest stemmer implementeres.
-
Overvåking og vurdering: Effekten av implementerte tiltak overvåkes kontinuerlig.
-
Revisjon og forbedring: Hvis et tiltak ikke fungerer som forventet, gjentas prosessen for å finne og implementere et bedre alternativ.
Hvorfor?
-
Inkludering og medbestemmelse: Å la medlemmene foreslå tiltak fremmer inkludering og sikrer at flere perspektiver vurderes. Dette kan øke kvaliteten på beslutningene og sikre bredere aksept for tiltakene.
-
Data- og bevisbasert tilnærming: Bruk av data, AI, og ekspertise fra fagmiljøer for å analysere og etterprøve tiltak er en styrke. Dette sikrer at beslutninger baseres på objektive kriterier og vitenskapelige metoder, noe som kan redusere risikoen for feil og partiskhet.
-
Demokratisk prosess og avstemming: Å votere over forslagene sikrer at de som påvirkes av tiltakene har en stemme i prosessen. Dette kan fremme rettferdighet og eierskap til de besluttede tiltakene.
-
Overvåking og tilpasning: Kontinuerlig overvåking av tiltakenes effekt og vilje til å tilpasse eller endre dem basert på oppnådde resultater er essensielt. Dette viser en tilpasningsdyktig og lærende tilnærming.
-
Iterativ prosess: Gjentagelsen av prosessen ved behov for å forbedre eller endre tiltak er en god praksis. Dette sikrer at strategien forblir relevant og effektiv over tid.